Med solid støtte fra private sponsorer, to kongehus og en president er Flatøybok oversatt til norsk. 627 år har det tatt å få oversatt det hovedredaktør Torgrim Titlestad kaller et av landets viktigste politiske dokumenter. 

- Ved å lese dette kunne kongen ikke bare lære seg landets historie, men hvilken ideologi som gjaldt for konger.

Kongedrap. Han viser til tåtten (liten fortelling) om kong Sigurd Sleva i Hordaland. Han beskrives som en stor pengesløser. «Lettsindig og ustadig var han, og kvinnekjær, noe han ikke fór varsomt med.» Sigurd sendte Torkjell til England for å kreve inn skatt fra kong Adalråd. Mens Torkjell utførte oppdraget, tok kongen til seg kona hans. Da Torkjell vendte tilbake: «Så tok han en øks han hadde under kappen, hogg til kongen og ga ham banesår. Da Torkjell så snudde seg fra sitt verk, sprang Ogmund Kåresson mot ham og stakk spydet han holdt på, gjennom ham. Frendene til Torkjell syntes dette var et verk så ille gjort at de tok Ogmund og brente ham inne. De mente Torkjell hadde mye bedre sak enn kongen». 

– Av dette skulle man lære at en urettferdig konge kunne risikere å bli drept, påpeker Titlestad.

Intellektuell prestasjon. Den dystre bakgrunnen for Flatøybok er denne: Etter Svartedauen og den påfølgende nedgangstiden lå Norgesveldet på sotteseng. Om Norge vil havne under fremmedstyre, ville Island gå samme vei. I Tingøyreklosteret på Nord- Island var det imidlertid samlet et intellektuelt miljø som tenkte visjonært. De ville samle verket som kunne gi kongsemnet og ynglingen Olav 4. noe å styre etter. 

– Det som er så spennende er at verket kan ses som en politisk utopi og et utslag av en desperat intellektuell prestasjon for å vise veien inn i framtiden, sier Tilestad.

Det var storbonden Jon Håkonsson som bestilte boka, og det var prestene Jon Tordarson og Magnus Torhallsson som skrev den. Sistnevnte var også den som malte nydelige kunstverk i margene og i de vakre initialene. Originalmanuskriptet er reddet gjennom kirkebrann og bibliotekbrann, og er fullt leselig den dag i dag. De to prestene var fortrolige med sagalitteraturen og forskere konstaterer at de har brukt rundt 40 kildeskrifter. 

Ulest av nordmenn. Torgrim Titlestad tror ingen nordmann har lest Flatøybok i sin helhet på 100 år. For det første skyldes det at boka ikke har vært tilgjengelig på norsk. Dessuten er det stadig færre som studerer norrønt eller gammelnorsk. 

– Det er en skandale at det norske fagmiljøet ikke har vært interessert i å oversette dette. Jeg minner om at vi snakker om et av våre mest betydningsfulle nasjonale dokumenter. Når det nå kan leses av alle, får vi anledning til å la fortiden tale til oss i dag, sier Titlestad.

– Hvor skiller Flatøybok seg mest fra Snorres historieskriving?

– Det viktigste er fortellingen om hvordan Norge ble til. Mens Snorre forteller at Odin kom til Skandinavia fra øst, har Flatøybok en helt annen historie der vår opprinnelse er i det kalde nord.

Skaphedningen Snorre. Når bind fire av seks foreligger, vil vi også kunne lese Olav den Helliges erotiske ladede dikt til sin ungdomskjærlighet, noe Snorre «sensurerte». Titlestad kaller dessuten Snorre for en «skaphedning» og sier at Flatøybok løfter fram det religiøse på en måte som Snorre ikke gjorde. 

Likefullt virker det som de islandske prestene elsket en hedning som Håkon Jarl og trekker fram flere eksempler på heroiske handlinger utført av hedninger. 

– Samtidig som de sier at de er flotte hedninger, må de konstatere at det går dem dårlig i det hinsidige. De utviser en forbløffende toleranse overfor den hedenske fortiden, mener Titlestad. 

Syv bind historie. Flatøyboken er ikke det eneste gedigne bokverket han holder på med. I slutten av november kommer de to siste bindene i norgeshistorie i åtte bind. Historia rerum Norvegicarum, utgitt i 1711 av islendingen Tormod Torfæus (1636-1719). Flatøybok var hovedkilden for Torfæus. Han skrev verket på latin for at det skulle kunne leses over hele verden. Når det skulle oversettes, måtte man til slutt ty til latinkyndige hyret fra England for å få det ferdig. Her i landet var det for få «latinere».

Det var i arbeidet med dette at Titlestad bestemte seg for at Flatøybok måtte oversettes til moderne norsk.

FAKTA: FLATØYBOK

Boken fra 1387 blir omtalt som det vakreste og største sagaverket fra Island siden Snorre. Nå er den oversatt til norsk for første gang. 

Boken består av 225 blader i kalveskinn 42x29cm. Ikke et blad mangler og hver bokstav er leselig. 

Inneholder mange typer tekster: sagaer, fortellinger, dikt, historier og annaler. Hoveddelen består av fire kongesagaer: Olav Tryggvasons saga, Olav den Helliges saga, Sverres saga og Håkon Håkonssons saga.

Den islandske stormannen Jon Håkonsson finansierte verket, og med seg hadde han de fremste av datidens intellektuelle på Island. Da han døde, gikk det over til sysselmannen på Island som bodde på Flatøy, derav navnet. 

Boka skulle gis til Olav 4. som en del av hans fostring som konge. Han døde 17 år gammel før verket var ferdig.

Boka fantes bare i ett eksemplar som i 1662 kom i kong Fredrik 3.s hender. 

På 1860-tallet kom verket for første gang i trykt form i Christiania på gammelnorsk.

Verket er oversatt av Edvard Eikill med Bergsveinn Birgisson som litterær, norrøn konsulent. Andre konsulenter er Oddvar Nes, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Edvard Hoem og Gunnar Staalesen.

Hovedredaktør er Torgrim Titlestad, medredaktør har vært Elizabeth Ashman Rowe og Bergsveinn Birgisson.

TUNG KULTURSKATT

Norrønfilolog Elise Kleivane mener utgivelsen av Flatøyok på norsk er en begivenhet. Hun er postdoktor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun har selv løftet på og bladd i det tunge originaleksemplaret i Reykjavik.

VIKTIG KILDE. - Flatøybok er en viktig kilde til islandsk og norsk historie som tidligere ikke har vært tilgjengelig for dem som ikke leser norrønt. Snorre er viktig, men Flatøybok har så mye mer og ikke bare kongesagaer. Den er interessant også som et bokverk som samler mange ulike tekster, sier Kleivane.

Mens Snorre må gjenskapes fra flere manuskript, finner Flatøybok i et fullstendig originalmanuskript. 

UTSMYKKET. - Den er interessant som noe skapt av navngitte personer på slutten av 1300-tallet. Ekstra fascinerende er det at boken er blant de aller finest utsmykkede manuskripter som ikke inneholder kirkelige tekster eller lovsamlinger, sier Kleivane. 

Selv om norrønt får en stadig mindre plass i nordiskfaget og i lærerutdanningen, mener hun det er flere enn før som velger studier i norrønt språk og middelalderkultur. Hun mener også at Flatøybok er interessant innenfor flere fagmiljøer som historie og religionshistorie.

-Det er en øket interesse for vikingtid og middelalder og dermed også for norrønt språk- Det kan denne utgivelsen være med på å bygge under, tror Kleivane.