Anmeldelsen er skrevet av Carline Tromp i studentmagasinet Argument.

Hundre kalver måtte dø 

I motsetning til de fleste utgivelser av norrøn litteratur, som gjengir én bestemt saga eller historie basert på ett eller flere manuskripter, er dette en gjenutgivelse av en faktisk bok. Og ikke hvilken som helst bok. Flatøybok er navnet på et gigantisk manuskript som ble satt sammen på slutten av 1300-tallet på Island.

Mer enn hundre  kalver måtte dø for å levere pergamentet til bokas 225 sider, hver på størrelse med et A3-ark. Innholdet er et sammensurium av ulike tekster som samlet gir et brokete, men meningsfullt bilde av Norge og Islands historie fra førhistoriske tider frem til cirka 1400.

Kongedømme 101 

Bakgrunnen for dette storverket var en nasjonal krise, forklares det i forordet til den nye utgaven. Etter at svartedauden hadde utslettet store deler av Norges befolkning og selvstendigheten var tapt, fantes det et håp om at Norgesveldet kunne gjenreises av den siste i kongeslekta, Olav IV. Den islandske storbonden Jon Håkonsson  sto bak bestillingen av det som skulle være en komplett  innføring i alt en konge trengte å vite.

Da Olav uventet døde som 17-åring, ble boka likevel fullført. Resultatet er et omfattende historieverk der Norges storhetstid og særegne identitet understrekes. Ett av høydepunktene i bind en er den  mytologiske fortellingen om Norges opphav, som forteller hvordan jotner og mennesker levde i det høye nord. Det var gjennom en forening av de to – av naturens og kulturens krefter – at kongeslekta oppsto.

Blanda drops

Men her er også dypt religiøse hyllestdikt til Olav den Hellige, som setter Norge inn i en europeisk, kristen kulturtradisjon. Her er sagaer om de ulike kongers liv, slik vi kjenner dem fra Snorre   Sturlasons Heimskringla. Her er krøniker og legender, både oversatt fra latin og originalverk fra Island, edda- og skaldedikt og små episoder om enkeltpersoner i kongens tjeneste. 

Nettopp det at Flatøybok inneholdt så mye forskjellig stoff har gjort at filologer lenge har underkjent den. Mange mente at manuskriptet var rotete og ikke holdt høy litterær kvalitet, og forskningen har gjerne konsentrert seg om enkelttekster. Redaktørene slår et slag for å se verket som helhet. For likevel å hjelpe leseren litt underveis, har de utstyrt boka med to forord og korte introduksjoner til de ulike delene. Dette er forbilledlig forlagsarbeid, som åpner opp boka og plasserer den i en politisk kontekst. 

Bokas makt

De varierte og sprikende tekster i Flatøybok gir et et mangfoldig og på et vis mer sammenhengende bilde av verden sett fra middelaldermenneskets perspektiv, enn en kronologisk ordnet oppramsing ville ha gjort. Bare det at hele dette store historieverket, som lenge har vært i skyggen av  Heimskringla og som gir nye perspektiver på Norges og Islands historie, endelig gjøres tilgjengelig i sin helhet, gjør dette til en viktig utgivelse.

Men noe av det mest fascinerende med utgivelsen er den fysiske størrelsen. Saga Bok ser ut til å ville fremkalle noe av kraften som lå i det opprinnelige, majestetiske verket. Bind en er en blytung,  kvadratisk kladeis av en bok bundet i lysebrunt skinn, som definitivt leses best på fanget eller  liggende på et bord. Teksten er trykket på tjukke sider med breie marger, som er fulle av illustrasjoner. I motsetning til pocketutgaver av sagaer som presenterer dem først og fremst som lesbar kvalitetslitteratur, er dette en utgave som skal få frem bokas makt.

Politisk praktverk

Da den opprinnelige Flatøybok, etter å ha vært i København siden 1600-tallet og flere tiår med intens politisk debatt, ble brakt tilbake til Reykjavik i 1971, var det en folkefest uten like. Mange av islendingene følte at det var først da de fikk tilbake sine viktigste historieverk at de ble virkelig uavhengige. I denne utgaven er det med foto og forord av de danske, norske og islandske statsoverhodene. Det viser at manuskriptet fortsatt ikke har mistet sin politiske makt. Men viktigere er at denne påkostede utgivelsen kan sørge for at flere blir kjent med de eldste fortellingene om landet vi lever i.