VARDEN: Skal illustrere bok fra 1300-tallet

publisert 26. September, 2012

Her står Anders Kvåle Rue med islandske Flateyjarbok, laget på 1300-tallet. Han skal illustrere den første oversettelsen av det historiske verket.


SKIEN – Det er et veldig stort og ærerikt oppdrag. Flatøyboka er på linje med Snorres Heimskringla, utrolig gøy å få være med på. Nærmest som en livsoppgave, sier illustratøren fra Flatdal. I dag er han i Oslo hvor det store prosjektet lanseres. Det gjør han sammen med aktører fra Universitetet i Oslo, fra England, fra Island og fra forlaget Saga Bok som skal stå for utgivelsen.

På Island i forrige uke
I norsk oversettelse skal boken hete «Flatøyboka. Det norske folks liv og historie». Kort fortalt er Flatøyboka en samling av norrøne fortellinger, nedtegnet på slutten av 1300-tallet. Boka, som er delt i to bøker, ligger godt bevart to forskjellige steder i Reykjavik. I forrige uke var Anders Kvåle Rue i Reykjavik for å undersøke bøkene på nært hold. – Vi ser på bildet at du ikke bruker hansker eller vanter? – Pergament er en type skinn som trenger ørlite tilføring av fett. Bøkene må blas ifra tid til annen. Rene hender, men ikke hansker, forklarer Kvåle Rue.

Få illustrerte bøker
– Veldig spennende. Både å ta på og å lukte på. Det finnes veldig få bøker fra nordisk middelalder som er illustrert. Magnus Torhallson heter han som illustrerte bøkene. En interessant visuell verden. Frodig på en måte som vi ikke er vant til å tenke på om den tiden. Du finner historiske figurer, som konger, her, men du finner også det groteske og humoristiske, noen hybride, merkelige skapninger, forteller Kvåle Rue.

Må være tidløst
Han fikk også tatt fargeprøver av illustrasjonene i bøkene, og vil forsøke å finne den samme paletten til sine. 600 av 1000 sider er foreløpig oversatt fra norrønt til norsk. Kvåle Rue har begynt å skisse ideer på arkene etter hvert som han leser. Så gjelder det å finne sitt eget uttrykk. – Det gjelder å få dypest mulig forståelse for hvordan de jobbet. Streken, fargene og uttrykket. Det må være et bevisst valg når jeg velger stil. Jeg vil søket et slektskap til originalene, finne en bro mellom gammel og ny versjon. Det må også være tidløst det jeg lager, forklarer en begeistret Anders Kvåle Rue. Disse illustrasjonene er et meget arbeidskrevende uttrykk og han regner med å bruke to til tre år nesten på heltid til arbeidet.

SELV IKKE KRIGSSKIP VAR SIKRE NOK FOR FLATEYJARBOK
SKIEN – Flateyjarbok er en samling norrøne fortellinger nedtegnet på slutten av 1300-tallet. Det var den rike og kulturbevisste islandske bonden Jon Håkonarsson som startet prosessen, sammen med tre andre. Jon lønnet to lærde islandske prester til å velge ut og redigere de aktuelle sagatekstene.

Boka ble skapt etter Svartedauden og det var tegn i tiden som truet Norge som egen nasjonsdannelse. Jon ville overbringe Island og Norges historie til kongsemnet Olav 4. Håkonsson, som en opplæring.

Midt på 1600-tallet forlangte en biskop på vegne av danskekongen at alle på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen. Jon Håkonarsson holdt igjen så godt han kunne, men følte seg til slutt så presset at han ga etter. Flateyjarbok havnet derfor i kong Frederik 3.s bibliotek i København.

Etter meget lange forhandlinger ble Flateyjarbok ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt i 1971. Ifølge Kvåle Rue ble det gjort ved hjelp av et krigsskip.

I boken er det også gjengitt historien om Leiv Eiriksson tur til Vinland/Amerika. Dette syntes amerikanerne var så stort at de gjerne ville presentere originalen under Verdensutstillingen i Chicago. De tilbød seg å sikre den i krigsskip under ferden. Amerikanerne fikk nei, det var ikke sikkert nok. – Det viser hvor høyt bøkene  er verdsatt på Island, sier Kvåle Rue.

Utgiver Saga Bok AS er et kulturselskap hvis hovedformål er å bevare og formidle den norske kulturarven fra vikingtiden. De har allerede oversatt 600 sider, og er godt i gang. Planen er at Flatøyboka skal komme ut i fem rikt illustrerte bind. De to første skal foreligge til det norske grunnlovsjubileet i 2014. Forlaget mener det er viktig å få et nytt folkeverk som miner oss om hvorfor vi nyter en stor grad av uavhengighet og personlig frihet i Norge. – Jeg er veldig overrasket over at Flateyjarbok ikke er oversatt til norsk allerede. Det er egentlig en skandale, vi snakker om vår egen historie om da Norge ble en nasjon, kommenterer Anders Kvåle Rue.

Nå vil den norske oversettelsen bli den boken som andre land vil oversette fra. Det synes han er veldig spennende.


Tilbake til nyheter